Den Transsibirske jernbanen - opphold i Mongolia

Mongolia er én av de mest uspolerede lande i verden. Her finnes alt fra endeløse gresstepper og øde ørkener til høye fjell og skogkledde daler med ville ulver og bjørner. I et område på størrelse med Vesteuropa lever de mongolske nomader livet på steppen, som de har gjort det like siden Djengis Khan. Med deres får, hester, geiter og jakokser er de på konstant vandring for hele tiden å finne det beste gresningssted til deres husdyr. Mongolia har ikke de tradisjonelle turistattraksjoner, som man ser mange andre steder i Asia (f.eks. store templer, byer med store menneskemengder og tusenårig gammel arkitektur). Den store opplevelsen er befolkningen og naturen, men den er til gjengjeld også helt i serklasse.

Ulan Bator

Mongolias hovedstad som ligger 1.350 m.o.h. Her holder toget en halv time, og der er mulighet for å strekke beinene og kjøpe mat og suvenirs på stasjonen. Det kan absolutt anbefales å gjøre et opphold i Ulan Bator. Det mongolske folk er sjarmerende og vennlige. Selv om Ulan Bator har 600.000 innbyggere, er der noe landsbyaktigt over den, som atskiller den fra andre hovedsteder. I utkanten av byen bor folk stadig i de tradisjonelle runde filttelte (geir’er), og man kan stadig oppleve en kø, som står og gresser inne i sentrum!

En av Ulan Bators mest imponerende severdigheter er Gandan Hiid - et buddhistisk kloster fra 1840, som Dalai Lama har besøkt atskillige gange. Klosteret består av fire templer, det største er 42 m høyt. På det naturhistoriske museum kan man se skjelettet av en dinosaurus, som er funnet i Gobi- ørkenen.

Det »riktige« Mongolia ser man først, når man kommer uten for Ulan Bator. Langt de fleste mongoler lever likesom deres forfedre som nomader på gressteppen. Her bor de i runde filttelte og passer deres hester, får og kveg. Man vil uvegerlig føle, at man er trådt inn i noe, som minner om livet i middelalderen. Utover nomadelivet på gressteppen, tilbyr Mongolia med sin enorme størrelse også på uberørt natur, enorme ørkener, høye fjell, skoger, krystallklare sjøer og et rikt dyreliv.

Manzshir Khiid

Buddhistisk kloster fra 1733 beliggende 46 km fra Ulan Bator. Klostrets 20 templer ble fullstendig ødelagt under stalinismen. I dag ligger det stadig i ruiner bortsett fra hovedtemplet som er restaurert og brukes som museum. Stedet er et besøk verd pga. sin smukke beliggenhet – med utsikt til en dal med bekke, sederskoger og granittklipper. Det er et beskyttet område med ulver, rever og annet villt.

Terelj

Terelj, som er en del av Gorki-Tereli nasjonalparken, er et av Mongolias smukkeste naturområder. Her, ca.80 km fra Ulan Bator og i 1.600 m høyde, kan man sove under stjernene, drikke geitemelk og nyte en fårkebab ved bålet. Landskapet er meget smukt – med brusende elver, grønne skoger samt masser av ville dyr og fugler. Det er perfekt for vandreturer, fjellklatring, rafting, rideturer og svømning i de iskalde sjøer. Underveis kommer man etter al sannsynlighet i kontakt med lokale hyrder, som lever et særpreget og primitivt liv i deres tradisjonelle runde filttelte – geir.

Kharkorin

Kharkorin ligger ca. 350 km sydvest for Ulan Bator. Byen ble grunnlagt i 1220 og var imperiets hovedstad over 140 år. Byen er omgitt av sjøer og grønne marker som gradvis overtas av tørre stepper og fjell. Kharkorin huser Mongolias eldste buddhistiske kloster, Erdene Zuu (1586) som også i dag er et hellig sted, samt et senter for folkekultur, skulptur og broderi. Det var også her, at Mongolias gamle hovedstad Kharakorum lå i det 13. årh.to

Hustai nasjonalparken

Hustai nasjonalparken ligger ca. 100 km vest for Ulan Bator. Her har de siste riktige ville hester også kalt takhi, kjent som Przewalski rasen i Vesten levet fredet siden 1992. I dette steppeområde lever de sammen med den røde hjort, steppegasellen, villsvin, villkatt, murmeldyr og ulver. (Der er mulighet for overnatning i geir.) Takhi. Disse mongolske ville hester er symbolet på fredningen av landets enestående dyreliv. Takhi-hestene utdøde nesten sist i 1960’erne pga. krypskytter som drepte dem for deres kjøtt, men også utviklingen reduserte deres gresningsområder. Der var kun en snes takhi tilbake og de bodde i zoologiske hager i Europa og Russland. Siden 1992 er takhi blitt gjeninnført til to reservater i Mongolia – de fleste, over 100, lever nu i Hustai nasjonalparken. Takhi er stammoderen til de brukshestene som finnes tegnet i flere franske huler.

Gobi-ørkenen

Etter Ulan Bator skifter landskapet igjen karakter. Toget passerer gjennom den østlige del av Gobi-ørkenen, som i motsetning til den sydlige del mest består av gressteppe enn egentlig sand. Allikevel lever der nomader i dette område, men fra togvinduet ser man nå, at fårene og hestene er i høy grad skiftet ut med kameler.

Alene navnet »Gobi-ørkenen« fremkaller hos de fleste en særlig eventyrstemning og følelse av uberørthet.

Gobi-ørkenen dekker en tredjedel av Mongolias areal, og de få nomadefolk, der bor her, har måttet tilpasse sig et barskt liv.

Om sommeren kan temperaturen nå op på 40 ºC, mens det ikke er ualminnelig med –30 ºC om vinteren! Den beste årstid å besøke Gobi på er september/oktober. De fleste blir overrasket over å se, at Gobi ikke alltid ligner en tradisjonell sand- eller steinørken. Flere steder vokser det like akkurat så meget gress, at hyrdenes dyr kan overlever. Her finnes 33 forskjellige miljøsystemer, og man kan oppleve gaseller, de sjeldne Argali-får, asiatiske villesler, ville kameler, snøleoparder og verdens eneste ørkenbjørner – Gobi-bjørnen. Hvis man er heldig, kan man finne fossile dinosaurknokler og egg.

Kazakhene i Vestmongolia

Kazakhnomader har bodd i Sentralasia i 400 år men kom først til fjellene i Vestmongolia i 1840’erne for at gresse deres får om sommeren. Fjellene er landets høyeste og mest maleriske – noe av fjelltoppene er over 4000m og er alltid dekket av snø.

Ordet »kazakh« betyr »fri kriger«. Kazakhernes livsstil, tradisjoner, språk og kultur er annerledes enn mongolenes – selv deres sadler er annerledes!

Kazakhene jager med ørne. Det har de gjort i 2000 år – Marco Polo nævner det i sine rejseerindringer. De prektig fuglene er trenet fra små og er nærmest en del av eierens familie inntil de slippes løs i 8-10 års alderen for å yngle.

Man bruker mest hun-ørner idet de er mer aggressive og veier 1/3 del mer enn hanørnene. Trenede ørne kan leve og jage i 30 år!

Nadaam-festivalen

Det er den største og mest spendende årlige folkefest som begynner d.11 juli og varer i 3 dager. Begivenhetene omfatter de 3 mannlige sportsgrener: Brydning, bueskyting og veddeløp.

Festivalen stammer tilbake fra Dsjengis Khan og var opprinnelig en konkurranse; en avprøvning av mongolrytternes evner i krigskunst. Under den fargerike åpningsseremoni bærer rytterne Dsjengis Khans 9 hvite jakoksehaler og hundreder av store og små deltakere følger etter ikledd folkedrakter fra landets forskjellige etniske grupper. Nadaam feires overalt i Mongolia. Det største arrangement finner sted i Ulan Bator.

Bilder